Overvåkning og beredskap

I hvilken grad er vi villige til å godta innsyn i vårt privatliv i bytte mot “trygghet”?

Etter Cambridge Analytica-skandalen ble det klart hvor mye privat informasjon som finnes oppe i “skyene”. Denne informasjonen har utallige bruksområder, men de fremste mellom disse er sikkerhet og overvåkning. 

Forbrukerne opplever å være maktesløse over sin egne sensitive opplysninger med tanke på hvem som benytter seg av dem og hva de brukes til. Kritikere til nettovervåkning argumenterer for at det undergraver demokratiske prinsipper, mens andre mener overvåkning er et nødvendig onde. PST hevder at informasjonen blir brukt for å øke sikkerheten til befolkningen, men hva annet brukes informasjonen til? Hvor går grensen mellom retten til privatliv og hensynet til det offentliges sikkerhet?

I panelet finner vi Gerald Folkevord, politisk seniorrådgiver hos Amnesty International. I tillegg kommer informatiker fra UiO Olav Lysne for å angripe problematikken fra en teknologisk og et mer liberalt synspunkt.

50,– (Eget billettsalg i døren)

Dette er en h5 overskrift

Dubravka Ugrešić og andre forfatterer er kjempegreier.

Forbrukerne opplever å være maktesløse over sin egne sensitive opplysninger med tanke på hvem som benytter seg av dem og hva de brukes til. Kritikere til nettovervåkning argumenterer for at det undergraver demokratiske prinsipper, mens andre mener overvåkning er et nødvendig onde. PST hevder at informasjonen blir brukt for å øke sikkerheten til befolkningen, men hva annet brukes informasjonen til? Hvor går grensen mellom retten til privatliv og hensynet til det offentliges sikkerhet?

• fafafafadasdasdasdasdasdasdasdasdasdasdasdadsadasd
• fafsasfa
• afsf

fsdfaffasfaf